Konstruktør: Morten Larsen

Jeg måtte faktisk lese saken i Nettavisen to ganger.

Statens vegvesen foreslår å åpne for mer automatisk kontroll av norske bilister. Kameraer skal kunne registrere overtredelser, og gebyret kan sendes direkte til bileieren.

Men vent litt.

Gebyret kan rettes mot deg som bileier selv om en annen kjørte. Og mener du vedtaket er feil? Da må du klage. Ifølge forslaget stanser ikke en klage automatisk betalingsplikten.

Er det bare jeg som synes dette begynner å lukte vel mye kontrollstat?

Jeg er for trafikkregler. Jeg er for trafikksikkerhet. Og jeg forventer at folk tar ansvar for det de gjør.

Men da forventer jeg jaggu at staten gjør det samme. For myndighetene erkjenner selv at automatisert kontroll kan føre til feilaktige gebyrer. Likevel legger forslaget opp til at betalingsplikten består mens klagen behandles.

Staten automatiserer. Du tar risikoen. Og når systemet tar feil, blir problemet ditt.

Det er noe grunnleggende galt med den tankegangen, mener jeg. Og dette handler om langt mer enn bilkjøring.

Forslaget åpner også for en generell lovhjemmel som kan brukes til automatisk kontroll av flere trafikkovertredelser gjennom senere forskrifter. Slike utvidelser vil kreve egne vurderinger og regler, men selve muligheten er det nå myndighetene ønsker å etablere.

Da begynner jeg virkelig å lure.

Hvor mye skal staten egentlig få registrere? Hvor skal grensene gå? Og hvem passer på at de ikke stadig flyttes?

Norge er selvfølgelig ingen sovjetstat. Vi har demokrati, rettigheter og domstoler.

Men det betyr ikke at vi skal sitte stille og applaudere hver gang myndighetene foreslår nye kontrollmuligheter. Vi har allerede kameraer, bomstasjoner, registre og digitale spor overalt. Hver ordning kan ha sin gode forklaring. Men hvem vurderer summen?

Statens vegvesen peker faktisk selv på behovet for å vurdere det samlede overvåkingstrykket. Det synes jeg er et viktig poeng. For hvordan skal det gjøres i praksis, og hvem setter grensene?

Jeg har jobbet lenge nok med ansvar og kontroll til å vite én ting: Et system blir ikke godt bare fordi det er effektivt. Og kontroll uten tydelige grenser kan fort bli et problem i seg selv.

Jeg mener Stortinget bør være svært forsiktig med å gi regjeringen slike vide fullmakter.

For dette handler ikke om å slippe unna trafikkreglene. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å leve i.

Et samfunn der staten viser innbyggerne tillit? Eller et samfunn der vi gradvis venner oss til at stadig mer blir overvåket, registrert og automatisert?

Jeg har ikke noe imot at myndighetene kontrollerer dem som bryter loven.

Men jeg har et ganske stort problem med at staten vil gjøre kontrollen enklere for seg selv, samtidig som den risikerer å gjøre det vanskeligere for vanlige folk når systemet tar feil.

Vi snakker stadig om tillit i Norge. Kanskje det er på tide å minne myndighetene om at den skal gå begge veier.

For hvem er det egentlig som skal kontrollere hvem i dette landet?

Kilder:

Nettavisen, 9. november 2026 – «Nytt skrekkforslag skal ta bilister» Statens vegvesen – Høring om nullutslippssoner og automatisk kontroll (2026) * Samferdselsdepartementet – Forslag om nullutslippssoner og automatisk håndheving (2026)