Konstruktør: Morten Larsen

Jeg stoppet ved denne plakaten:

«YOU ONLY TARGET JOURNALISTS IF YOUR ENEMY IS THE TRUTH.»

Første reaksjon? Ja, selvfølgelig. Journalister trues og drepes fordi noen ikke tåler det de avdekker.

Så leste jeg den igjen.

Noe skurret. Det var det lille ordet «only». Bare.

Jeg hadde allerede kjøpt hele påstanden fordi jeg var enig i budskapet.

Så jeg måtte rygge litt.

For plakaten forsvarer ikke bare journalisten. Den kobler journalisten direkte til sannheten: Journalisten angripes, altså angripes sannheten.

Der går det for fort for meg.

Journalist er et yrke. Sannhet er ikke en yrkestittel.

Journalister avslører løgn, korrupsjon og maktmisbruk. De bommer også. Kilder lyver, dokumenter mistolkes og kontekst forsvinner. Noen velger saken, kildene, bildet og overskriften.

Det gjør ikke journalistikken uredelig. Det gjør den menneskeskapt.

Og mulig å ettergå.

Hva vet vi? Hvem sier det? Hva er dokumentert, hva er tolkning, og hva fikk vi ikke se?

Journalister stiller disse spørsmålene til makten hver dag. De må tåle dem tilbake.

Pressefrihet er ikke det samme som presseautoritet.

Å kritisere journalistikk er noe helt annet enn å true, fengsle eller drepe journalister. Det skillet bør være enkelt.

Men en drept journalist dokumenterer heller ikke i seg selv hvem som stod bak, om journalisten var målet eller hvorfor det skjedde.

Det må fortsatt bevises.

Jo grovere påstanden er, desto bedre bør kvitteringen være.

Hvis ikke havner vi et merkelig sted: Vi forsvarer sannheten ved å slakke på kravene til hva som er sant.

Arne Liaklev skriver i «Hoder på tomgang» om hvordan vi setter bort stadig mer av kunnskapen vår. GPS-en orienterer, Google husker og KI skriver.

Jeg vil dra tanken et annet sted.

For det er lett å være kritisk til folk vi mistror. Den virkelige testen kommer når informasjonen kommer fra noen vi allerede stoler på.

Journalisten forteller hva som skjedde. Eksperten forklarer hva det betyr. Algoritmen velger hva vi ser. KI setter det hele sammen.

Behagelig effektivt.

Helt til vi slutter å stille det mest irriterende spørsmålet:

Hvordan vet du det?

Jeg kan stole på en journalist og fortsatt kreve dokumentasjon. Respektere en ekspert og fortsatt sjekke premisset. Bruke KI uten å gjøre den til dommer.

Det er ikke mistillit.

Det er dømmekraft.

Pressefriheten beskytter journalistens rett til å undersøke og publisere.

Den deler ikke ut fasit.

For sannheten tilhører ikke den med mikrofonen, uniformen, doktorgraden eller flest følgere.

Sannheten har ingen autorisert forhandler.

Kilder

Arne Liaklev, «Hoder på tomgang», NRK Ytring, 3. oktober 2026. Reportere uten grenser (RSF) – pressefrihet og sikkerhet for journalister. Norsk Presseforbund – Vær Varsom-plakaten. «You only target journalists if your enemy is the truth» – plakaten som utløste refleksjonen.