Konstruktør: Morten Larsen

Min mening | Operativ Innsikt

HVA I ALL VERDEN SKJER MED STYRINGEN AV AS NORGE?

Prestisjeprosjekter som sprekker. Milliardbevilgninger som vokser. Riksrevisjonen som avdekker alvorlige kontrollsvakheter.

Jeg kjenner at jeg begynner å bli grundig lei av å lese om milliardsprekker og mangelfull kontroll, uten at det alltid er like lett å få svar på hvem som hadde ansvaret, og hva som faktisk blir gjort for å rette opp feilene.

Vi vanlige folk må snu på krona, prioritere og ta konsekvensene når økonomien ikke går opp.

Hvorfor skal vi ikke kunne forvente minst like god økonomisk disiplin fra staten Jeg vet at velferd, helse, bistand og forsvar koster. Det skal de også gjøre. Problemet er ikke nødvendige offentlige utgifter.

Problemet oppstår når kontrollen svikter, resultatene er uklare og ansvaret pulveriseres.

Her er tolv forhold som får meg til å stille spørsmål.

1. MILLIARDSPREKKER – PRESTISJEPROSJEKTER!

Follobanen, Moss-jernbanen og Stad skipstunnel viser hvor krevende store offentlige prosjekter kan bli. Moss-prosjektets kostnadsramme har økt fra opprinnelig 9,5 milliarder kroner, tilsvarende 11,7 milliarder i 2026-kroner, til 28,5 milliarder. Stad skipstunnel fikk økt kostnadsrammen fra prisjusterte 5,4 til rundt 8,6 milliarder kroner i 2026. Jeg forstår at uforutsette problemer kan oppstå. Men når kostnadene øker med milliarder, forventer jeg tydelige forklaringer. Hvorfor ble ikke risikoen fanget opp tidligere? Og hvem tar ansvaret?

2. MILLIARDER TIL BISTAND – HVA OPPNÅR VI?

54,2 milliarder kroner i regjeringens opprinnelige budsjettforslag for 2026. Jeg støtter solidaritet og hjelp til mennesker i nød. Men gode intensjoner alene er ikke nok. Hvor mye når fram? Hvilke tiltak virker? Og hvilke bør endres? Jeg vil se dokumenterte resultater, ikke bare nye bevilgninger.

3. FOLKETRYGDEN – 744 MILLIARDER!

744 milliarder kroner, inkludert alderspensjon. Dette er nødvendig trygghet, ikke automatisk sløsing. Men nettopp fordi beløpene er enorme, må kontrollen være solid og ordningene bærekraftige. Jeg mener vi må kunne diskutere økonomisk ansvarlighet uten at det blir fremstilt som et angrep på velferdsstaten.

4. UFØRETRYGD – 140,7 MILLIARDER!

Mennesker som ikke kan arbeide, skal ha økonomisk trygghet. Det står jeg fast ved. Men hvorfor lykkes vi ikke bedre med forebygging, tidlig behandling og tilrettelegging for dem som har mulighet til å arbeide? Hvor mange kunne fått hjelp før problemene ble langvarige? For meg handler dette om mennesker, muligheter og bedre bruk av ressursene.

5. SYKEPENGER OG AAP – 131,5 MILLIARDER!

Bak tallene står mennesker som trenger hjelp. Men hvor mange kommer tilbake i arbeid? Hvorfor tar avklaringen så lang tid for enkelte? Og hvilke tiltak fungerer faktisk? Jeg vil vite om systemet hjelper mennesker videre, ikke bare hvor mye det koster.

6. NAV – RIKSREVISJONEN KUNNE IKKE BEKREFTE UTBETALINGER PÅ 475 MILLIARDER!

Her mener jeg varsellampene virkelig bør blinke!

Riksrevisjonen kunne ikke innhente tilstrekkelige revisjonsbevis for utbetalinger på 475 milliarder kroner i NAVs regnskap for 2024 på grunn av betydelige svakheter i internkontrollen. La meg være helt tydelig: Det betyr ikke at pengene er forsvunnet eller feilutbetalt. Men revisjonsgrunnlaget var ikke tilstrekkelig. 475 MILLIARDER KRONER!

Jeg synes det er alvorlig at kontrollen med slike beløp har så store svakheter. Jeg forventer konkrete forbedringer, ikke bare forsikringer om at problemene tas på alvor.

7. HJELPEMIDLER – MILLIARDER UTEN TILSTREKKELIG KONTROLL!

NAV utbetalte 2,3 milliarder kroner til ortopediske hjelpemidler uten fakturakontroll i 2024. Bare 0,6 prosent av de underliggende fakturaene ble kontrollert før utbetaling. Hjelpemidlene er nødvendige. Det er kontrollen som må forbedres. Jeg reagerer på at staten kan stille omfattende dokumentasjonskrav til innbyggerne, samtidig som egne kontrollrutiner har slike svakheter.

8. KONSULENTKJØP – 187 MILLIONER OVER AVTALEN!

Riksrevisjonen avdekket IKT-konsulentkjøp for 187 millioner kroner utover maksimalverdien i en statlig rammeavtale. Flere virksomheter fortsatte å kjøpe tjenester etter at overskridelsen var kjent. Staten krever at innbyggere og bedrifter følger regelverket. Da forventer jeg at staten også følger sine egne regler!

9. INTEGRERING – HVOR ER RESULTATENE?

Mottak, bosetting, norskopplæring og integrering krever betydelige ressurser. Jeg mener vi skal investere i språk, arbeid og deltakelse. Men jeg vil også vite hva som virker. Hvor mange kommer i varig arbeid? Hvilke tiltak lykkes? Hvor må vi gjøre ting annerledes? God integrering må handle om reelle resultater, ikke bare større budsjetter.

10. STATSBYGG – 255 MILLIONER MED DOKUMENTASJONSMANGLER!

Riksrevisjonen fant at 1 003 fritekstbestillinger, til en samlet verdi av 255 millioner kroner, manglet arkivreferanser til underliggende dokumentasjon. Det betyr ikke at pengene er tapt. Men det gjør det vanskeligere å kontrollere anskaffelsene og etterprøve habiliteten. Jeg forventer at fellesskapets penger skal tåle innsyn. Det burde være en selvfølge!

11. HELSEVESENET – 237,1 MILLIARDER!

237,1 milliarder kroner foreslått til de regionale helseforetakene i 2026. Samtidig opplever pasienter ventetid, ansatte høyt arbeidspress og sykehusene krevende prioriteringer. Jeg vet at god helsehjelp koster. Men hvor mye går til behandling, administrasjon og investeringer? Og hvordan kan ressursene brukes bedre? Jeg vil at pasientene skal merke forbedringene, ikke bare at politikerne skal kunne vise til store budsjetter.

12. FORSVARET – 179,8 MILLIARDER!

Norge trenger et sterkt forsvar. Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon er investeringene nødvendige. Men store bevilgninger er ikke automatisk det samme som sterk forsvarsevne. Får vi personell, materiell, operativ kapasitet og beredskap som fungerer når det gjelder? Jeg mener Norges sikkerhet er for viktig til at vi bare skal telle milliarder. Vi må også måle resultater!

JEG VIL SE REGNSKAPET. IKKE BARE REGNINGEN!

La meg gjøre én ting helt klart:

Jeg er ikke imot at staten bruker penger. Jeg er imot at svak kontroll, uklare resultater og pulverisert ansvar blir noe vi bare aksepterer. Og nei, alt dette er ikke sløsing. Pensjoner, trygd, helsehjelp, bistand og forsvar er viktige samfunnsoppgaver. Flere av prosjektene ble også startet under tidligere regjeringer.

Men det fritar ingen fra ansvar.

Arbeiderpartiet må svare for sin styring. Tidligere regjeringer må svare for sine beslutninger. Og Stortinget må tåle kritiske spørsmål om det som vedtas. For meg handler dette ikke om høyre eller venstre. Det handler om økonomisk disiplin, prioriteringer og respekt for fellesskapets penger. Jeg savner en politisk kultur der det ikke bare handler om å bevilge mer, men også om å følge opp pengene som allerede er brukt.

Derfor mener jeg vi må stille tre konkrete krav:

1. ÅPENHET OM KOSTNADENE!

Vi skal kunne følge utviklingen i store offentlige prosjekter og forstå hvorfor kostnadene øker.

2. KONTROLLSVIKT MÅ FØLGES OPP!

Alvorlige revisjonsfunn må føre til konkrete tiltak, tidsfrister og dokumenterte forbedringer.

3. RESULTATER MÅ TELLE!

Politikerne må kunne forklare hva pengene har oppnådd, ikke bare hvor mye de har bevilget. For det er forskjell på å bruke mye penger og å bruke penger godt.

HVEM TAR EGENTLIG ANSVARET?

Jeg skal innrømme at jeg er lei av at milliardbevilgninger presenteres som politiske seire, mens spørsmålene om kontroll og resultater havner i bakgrunnen.

JEG VIL IKKE BARE HØRE HVOR MYE DERE BRUKER. JEG VIL VITE HVA VI FÅR IGJEN!

Jeg forventer ikke at alle prosjekter skal gå knirkefritt. Uforutsette ting skjer, og ikke alt som betyr noe, kan måles i kroner. Men jeg forventer at noen har oversikten. At feil blir rettet. At beslutninger kan etterprøves. Og at ansvaret ikke forsvinner mellom departementer, direktorater og politiske forklaringer. For tillit bygges ikke gjennom store budsjetter og fine ord. Den bygges gjennom åpenhet, kontroll og resultater.

Så jeg sitter igjen med tre ganske enkle spørsmål:

HVA KOSTET DET? HVA FIKK VI IGJEN? HVEM HADDE ANSVARET?

Det er ikke for mye å forlange. Det er det minste vi bør kunne forvente.

For pengene kommer ikke fra en bunnløs konto på Stortinget. De kommer fra arbeid, verdiskaping, skatter, avgifter og fellesskapets økonomiske ressurser. Fra mennesker og bedrifter som hver eneste dag bidrar til å holde Norge i gang. Og da skal pengene forvaltes med respekt.

DET ER IKKE POLITIKERNES PRIVATE PENGEBINGE.

DET ER VÅRE PENGER. OG VI HAR ALL RETT TIL Å KREVE SVAR! 🇳🇴

Min mening | Operativ Innsikt

Kilder og dokumentasjon

Finansdepartementet – Statsbudsjettet 2026, regjeringens opprinnelige forslag Stortinget – Kostnadsutvikling i jernbaneprosjekter Kystverket – Stad skipstunnel Riksrevisjonen – Årlig rapport om regnskapsrevisjon 2024 Riksrevisjonen – Ortopediske hjelpemidler Riksrevisjonen – Statlige IKT-konsulentkjøp * Riksrevisjonen – Anskaffelser i Statsbygg

Presisering: Budsjettallene gjelder regjeringens opprinnelige forslag for 2026, ikke endelig regnskap. Uføretrygd, sykepenger og AAP inngår allerede i folketrygdens totalsum. Beløpene kan derfor ikke summeres som én samlet kostnad eller dokumentert sløsing. Kontrollsvikt betyr heller ikke automatisk økonomisk tap eller feilutbetalinger.